Farao, også kjent som farao, var en viktig tittel som ble gitt til de kongelige herskerne i det gamle Egypt. Ordet "farao" kommer fra det gamle egyptiske uttrykket "per aa", som betyr "det store hus". Disse mektige herskerne hadde stor makt og autoritet over folket sitt. Faraoene ble ansett som guddommelige og var både politiske og religiøse ledere. De hadde ansvaret for å opprettholde stabilitet og velstand i riket. Faraoene hadde også ansvaret for å beskytte Egypt mot farer og erobre nye landområder. Faraoene ble begravd i mektige gravkamre, kjent som pyramider. Disse monumentale strukturene var ikke bare graver, men også et symbol på faraoens makt og storhet. Byggingen av pyramider var en enorm innsats som involverte tusenvis av arbeidere og tok mange år å fullføre. En av de mest kjente faraoene i historien er Tutankhamon. Han ble gravlagt i en praktfull grav fylt med verdifulle skatter og juveler. Da gravkammeret ble oppdaget på 1920-tallet av den britiske arkeologen Howard Carter, ble det et internasjonalt fenomen. Faraoene hadde også en viktig rolle innen kunst og kultur. De støttet byggingen av templer, deres vegger dekorert med relieffer og hieroglyfer som skildret deres bedrifter og samfunnets liv. Disse kunstverkene har gitt oss et unikt innblikk i det gamle egyptiske levesettet og troen på døden og etterlivet. Selv om faraoene hadde enorm makt og prestisje i sin tid, kom dynastiet til en slutt da Egypt ble erobret av Alexander den store og senere underlagt romerne. Likevel lever arven etter faraoene videre i dag, som et evig minne om det gamle Egypt og dets fascinerende historie.